Fuglane 2
I høst kan du risikere å se en fugl som ennå ikke har lagt seg i sydelig trekk. Den er blålig og du vet at hvis du ser den på en buss, bane eller på et bokomslag i et hjem, vet du at det er middelklassen du har med å gjøre, eller det vil si den kulturelle middelklassen som leser om middelklasseekteskapet til Patty og Walter Berglund.
Boka er allerede inngående dsikutert på twitter av Cappelen-sjef og forfatter John Erik Riley (@monografi) og Dagbladets teaterkritiker Inger Merete Hobbeltad (@inger_merete). Midtvesten-fødte John Erik Riley skal også sceneintervjue Jonathan Franzen når han kommer til Oslo 18.oktober, et arrangement som ble utsolgt på noen minutter. Dagen etter er Franzen på Rockefeller. Det er en superstjerne vi har med å gjøre hvis nye roman er utropt til både århudrets amerikanske fortelling og den beste i en livstid (Bret Easton Ellis)
Mer om forløpet i boka? Les bloggen til Anette Garpestad (@bokdama på twitter) her:
http://bokdama.blogspot.com/2010/09/jonathan-franzen-frihet.html
Jeg snappet mitt engelske eksemplar på Gardermoen og har hatt ti døgn med den. Nå er det flotte årringer på ryggen, jeg ble feridg i går og har sovet på slutten. Jonathan Franzen har dyppet sin penn i den nære amerikanske sosiale og politiske histories blekk og forteller med en verdig distanse, men på slutten våger han å gå helt innpå. De par siste setningene er direkte rørende, også fordi de overrasker.
Lenge før den norske utgaven kom, lå det an til at dette blir høstens snakkis, og det blir for visse grupper like viktig å ha deltatt i løpet som å kunne tolke romanen fullt ut. Jeg ble som nevnt ferdig sent i går kveld, og det må være lov å ikke mene alt for sterkt alt for raskt: Personene og handlingen står meg ennå for nær til at jeg kan gjøre nøyaktig rede for hva jeg har vært med på, men jeg tror dette er romanen barna mine kommer til å navnedroppe når de blir større.
Har du lest allerede? Skal du lese den?
Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND 
Har lest i den i snart tre uker, men siden jeg koser meg sånn med den, er det ikke noe mål å bli ferdig fortest mulig. Det er kjekkere å være inne i universet der, enn utenfor og etterpåanalysere det. Interessant at du litt latterliggjør trendlesing av middelklassefolk som kaster seg over «snakkisen», men går i samme fellen sjøl, Vidar.
Usikker på om det er så enkelt at vi vil lese om oss sjøl. ( tror han faktisk skriver om nettopp det steDets i boken…)
Det handler jo tross alt om en litt annen middelklasse, og ikke bare om den, mer sett gjennom den klassens øyne. Dessuten er vel USA et samfunn med helt andre idealer for individuell og kollektiv frihet enn vårt. Men dette har kanskje Riley vært gjennom allerede.
Med 150 gode sider igjen, heier jeg litt på den neste generasjonen Berglund, feks Jessica…
Per Asbjørn
11.10.10 at 07:30
Jessica som neste? Kanskje det? Hvis det er noen neste? Tror også Joey har bålet i seg.
Vidar Kvalshaug
11.10.10 at 08:02
Jeg mente ikke neste som i «oppfølger» til Freedom. Jeg mente neste generasjon med mulighet for å un-fucke-up livene sine. Men som sagt, har ikke nådd slutten helt ennå.
Per Asbjørn
11.10.10 at 10:36
Vidar,
viss du med overskrifta meiner at denne boka er ein slektning eller i same klasse som Vesaas-Fuglane, er det omtrent den sterkaste attesten ein kan gje til ei bok. Kva var det Jan Erik Vold sa? Fuglane er den ene boka vi ikke kan være foruten? (Sitert etter minnet)
Eg kjøper.
Guffen
Guffen
15.10.10 at 18:24