Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Archive for juli 2013

Klart du trenger en forlegger

with 2 comments

”Nå kan alle bli forfattere. Du trenger knapt å kunne skrive”.

 Dette skrev Marie L. Kleve i Dagbladet i en kommentar i går. Artikkelen var, ironisk nok, illustrert med et bilde av Fifty Shades-skriver EL. James. Men alle vi andre må kunne skrive.

Kommentaren handlet mest om selvpublisering, ikke hvordan du skulle bli forfatter.

Du kan lese den her:

http://www.dagbladet.no/2013/07/01/kultur/bok/litteratur/selvpublisering/e_l_james/27972120/

 Amazon og iBooks tilbyr enkle og lettbrukte tjenester der du kan forvandle manuset ditt til en ebok og få lagt det ut for salg. Det er bra, men for oss som leser profesjonelt, betyr ”selvpublisering” at forfatteren har fått avslag hos de fleste etablerte forlag.

Slik er det nå.

Dette kan og vil endre seg.

 

Hvis en eller annen ”slår gjennom”, altså kommersielt, vil interessen for selvpublisering øke. Hvis en kjent forfatter bryter med forlaget sitt og selvpubliserer for å få en større del av bokkrona, blir interessen enda større. Noen må gå foran.

 

Enn så lenge strømmer det manus inn til store og små norske forlag. Jeg har netttopp startet Kvalshaug Forlag. Ikke fordi det trengs ett til, men jeg vil gjerne forsøke å dekke noe jeg selv har savnet: Redaktører og forlag som er tidlig inne i de prosessene som kan bli bok og som følger tett.  Jeg er i dialog med flere kjente forfattere, men neste år blir det å utgi et sted mellom 7-10 debutanter.

Kanskje du er en av dem? Eller vil du selvpublisere i stedet?

 Kari Rolfsen, som titulerer seg Sirenetegner, billedhugger, grafiker, tekstforflater og metodemekker på Twitter, utfordret meg i kveld: ”Forklar med få ord hvorfor man trenger forlegger.” 

Jeg skal forsøke å gjøre det i et par punkter og forutsetningen er at du skal utgi papirbok som grunnlag for ebok:

Du trenger en øvet leser. Familie, partner og venner kan være gode å ha, men de vil deg kanskje vel og er de uhildede nok til å gi deg motstand?

 

Du trenger en øvet leser som bringer manuset videre. Kanskje har du en utydelig hovedperson, uryddig kronologi, for mange sidehistorier, svak dialog eller det mest vanlige ved alle manus som blir refuserte, nemlig overfortelling? En god redaktør skriver ikke boka for deg, men kan peke langt ned i detaljene.

 

 Du trenger dyktige språkvaskere og andre forlagstjenester som korrektur og design. Joda, alt dette kan du kjøpe selv.

 

Du vil at boken skal bli anmeldt og kanskje trenger du presseomtale/intervju? Forlagene har kontaktene og den daglige dialogen med mediene.

 

 Du trenger å få boken din ut i butikk? Der er man tilnærmet sjanseløs som solorytter. Bokhandelkjedene forholder seg til forlagene sine høst- og vårpresentasjoner.

 

Til forfengeligheten: Hvis du sier til noen at du skal utgi bok, spør de (nesten garantert): Hvor skal du utgi? Et forlag blir oppfattet en garantist for en viss kvalitet, akkurat som det er forskjell på å bli signet av Universal kontra det å selge teipen sin fra bagasjerommet på en bil.

Jeg trodde lenge det bare var oss bokbransjemennesker som var opptatt av om det er et skikkelig forlag bak, men det er det altså ikke.

 

Forlagsfestene. (Det er alt for mange gode historier om dem)

 Kontaktene med de mange litteraturfestivalene

Påmelding til innkjøpsordningen. Boken din bør være i biblioteket. 

 

Ordnede økonomiske forhold (bokbransjen bruker standardkontakter, alle kan leses på www. forleggerforeningen.no)

 

Fellesskap med andre forfattere. I mange forlag knyttes det kontakter for livet og forfattere backer hverandre, er konsulenter for andre etc. Uten at du vet det, kan manuset ditt ha blitt sendt til konsulent og konsulenten kan være en av landets mest drevne forfattere. Disse har du neppe tilgang på som solopilot.

 

Og ikke minst et kreativt og utviklende samarbeide hvis du finner den riktige redaktøren for deg. Hvordan gjør du det? Forsøk å spørre rundt og finne et forlagsmenneske du liker, selv om det ikke alltid er like lett å like forlagsmennesker. Google litt etter redaktører, venn dem på Facebook, på Twitter,  se hva de er opptatt av, hvordan de responderer. Ikke plag folk med geniale ideer. En redaktør er langt mer opptatt av ferdig manus enn en genial idé.

 

Stort eller lite forlag? 

Folk som har et manus sender ofte til de store forlagene først. Svært mange får et nei, og det kommer i form av et ferdig opptrykket standard-avslag. Forfatteren er altså ikke blitt noe klokere.

Hos et mindre forlag er det mulig at manustilgangen er mindre og at lesingen kan være annerledes.

Jeg leser ikke hele manusene. Hvert manus får to-tre kapitler på å overbevise. Noen ganger leser jeg mer. Når du er brukbart øvet som leser for å se etter kvaliteten på manuset, ser du både dette og manglene ganske raskt.

 

Så blir det kanskje et møte?

For å få et møte, må du ha levert et godt manus. I et møte kan prosjektet endre og forbedre seg hvis dere finner tonen. Å finne sin riktige redaktør, handler om både kjemi og hvor bra du opplever at hun/han er som leser og inspirator underveis. Kanskje skjærer det seg, kanskje skal du ikke utgi hos A i det hele tatt men heller finne B?

 Norske forfattere er lojale mot forlagene sine og ære være dem for det. Lojalitet er bra, men mer enn en gang har det vist seg litterært lurt å flytte på seg, finne seg et annet menneske.

 Om du vil selvpublisere, må du kjøpe alle tjenestene selv, gjøre alt selv og regne med liten eller ingen oppmerksomhet.

 

Trenger du forlag?

Jeg trenger gode forfattere med ambisjon om å bli enda bedre.

Hvor bra kan vi bli sammen?

Kvalshaug@gmail.com

 

 

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

02.07.13 at 18:38

Publisert i Uncategorized