Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Archive for mai 2010

Romanens nye start – og min egen

with 3 comments

Romanen skal ha en ny start. Den skal starte langs veien, som meldt i en tidligere posting.

Her er det uhorvelig mye som gjenstår. Blant annet å plante en konflikt. Etter mange uker uten skriving, er det rustent i hånde hender og hode. Her er kladden jeg fikk til i dag. Den er ikke korrekturlest eller bearbeidet på noe vis, men jeg velger å dele likevel:

Regnet har falt på den ene siden av veien. Han går ut til den gule midtstripa for å se om det virkelig er sant, men må passe seg for en trailer som drar seg brysk gjennom femtisonen og sukker foran fotgjengerfeltet der det kommer en gutt på gul og svart sykkel med en mor halsende etter seg. En gutt som ham selv.

Robert står og ser at regnet slår opp i høyre skvettlapp på traileren. Skvettlapen er merket med Wilco. Da han var liten, sto det Närko på trailerne. Han fikk aldri med seg nummerne på de få trailerne som kjørte forbi der han bodde fordi en trailer var så mye, så mange inntrykk, på et slik stille sted. Luftbremsene, knirkingene i koblingene, det deilige vindjaget i ansiktet. Det er noen år og mil siden. Gutten og moren hans er på høyde med bensinstasjonen der det står to biler på tomgang, de ser på hverandre og bestemmer seg for å gå inn.

Noen kommentarer til denne kladden som ikke går på tegnsetting og pirk?

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

23.05.10 at 14:32

Publisert i Uncategorized

Rydde noen timer til roman

with 3 comments

«Trampolineland» har veket for våren, høytidsdager, familie og alt det som hører utesesongen til. Tre barn under seks år skal ha sitt i tillegg til dagarbeide.

På denne datoen er en ny skrivepermisjon to måneder unna. Manuset kan ikke ligge så lenge. Det blir rustent. Tvilen slår seg på sinnet. Robert, Beate, foreldrene og de andre personene drar seg bort fra oppmerksomheten min. Hele perioden har jeg notert og forsøkt å tenke på dem.

Kona ser at jeg dras mellom vår felles virkelighet og romanens. Etter en syttendemaimaraton uten sidestykke, tilbød hun seg å ta ungene til en avtalt bursdag i helga, til å rydde noen timer for meg. Da ble jeg glad, men jeg tror vi sovnet før jeg fikk sagt det.

De fleste forfattere med forpliktelser den ene eller andre veien, kjenner ofte på denne situasjonen. Man ivrer, men det er alltid et foreldremøte, et trillebårelass med planter som skal settes ned, noe som skal ryddes eller prates om. Selv tre timers jobbetid er noe det tar tre timer å planlegge.

Min erfaring er at det tar ca en time fra jeg setter meg ned til alt annet er borte fra radaren. Til det går an å skape intenst og virkelig være i den andre virkeligheten. Dette er sikkert ikke til å begripe for folk som driver med en eksakt vitenskap, men slik er det. Da er det godt å ha noen som forstår akkurat det. Og som hjelper til med å rydde noen timer til romanen.  

Hvordan får du tid til skriving?

Written by Vidar Kvalshaug

18.05.10 at 12:31

Publisert i Uncategorized

Får kick av debutanter som kicker

with 3 comments

Jeg får kick av gode debutanter, blir rett og slett glad av førstegangsreisende som velger en annen rute enn det vanlige tråkket. Maria Børjas «Voksenting» er en slik denne våren. «Anleggsprosa» av Tina Åmodt er definitivt en slik. 2010 tegner til å bli et debutantår av de sjeldne.

Stykkene i romanen «Anleggsprosa» går i jevn dur uten store dramatiske høydepunkter, de kjeder seg i hverandre som, som..? Tja. Hverdager?

Tina Åmodt har levert en habil debut, ingen tvil om det. Jeg sier meg enig med Dagbladets Catherine Krøger og mangt hun sier i sin anmeldelse http://tinyurl.com/2wuotl6

Alle forfattere vil pirke i anmelderes lesing, uansett hvor gode de måtte være. Cathrine Krøger er, som hun skal være, en omdiskutert anmelder. I sin lesing av Tina Åmodt har hun funnet noe som ikke er i boka, nemlig en såkalt overraskende vri:

…Og Åmodt har lagt inn en overraskende og snedig vri. Først et stykke ut i boka kommer; «Jeg sitter sammensunket på stolen med flassende neglelakk». Forskalingssnekkeren er med andre ord kvinne — i et så mannsdominert yrke at jeg tok det som en selvfølge at det var mann.

Allerede på side 11 får vi vite at fortelleren en morgen satt på huk og tisset. På side 34 opplyser fortellerstemmen at «De gangene vi er på samme område hilser vi på hverandre som menn»

Dette er ikke skrevet for å disse kritikeren Catherine Krøger, men for å minne om hvor viktig hver eneste setning, opplysning og observasjon er og skal være i en så nedhugget tekst. Du skal sannelig ikke se bort fra at det Catherine Krøger har gjort, å lage sin egen historie i historien, også er en fruktbar måte å lese skjønnlitteratur på.

Har du lest noen gode debutanter i år? Noen ikke fullt så gode? Del i kommentarfeltet.

Written by Vidar Kvalshaug

15.05.10 at 05:36

Publisert i Uncategorized

Lærer deg å tenke som en skrivende

leave a comment »

Hvem bruker du?

Ææææh.

Si det.

Eeh, Syd Field.

Dette er ikke en flau utveksling av gynekologer, men en tenkt samtale mellom forfattere der spørsmålet mer presist er: Hvilke bøker har du brukt? Samtalen er tenkt siden ikke mange forfattere innrømmer så mye bruk av how-to-do-it-bøker. Ikke fordi det er flaut, men fordi det er få gode oppskriftsbøker i dette feltet.

Syd Fields «The Screenwriter´s Workbook» er en av de bra. Mener å ha hørt at Jo Nesbø anbefaler den. Andre forfattere jeg vet om, leser Robert McKee, men de fleste har ingen slike anbefalinger. De fleser heller andres litteratur og finner ut av det selv.

Syd Field er nådeløs. Du får oppgaver fra de første sidene og må løse dem samvittighetsfullt for å få noe slags utbytte av hans bok. Den handler, som tittelen angir, om å skrive filmmanus, men svært mye er likt romanen eller novellen: oppbygging av karakterer, dramatiske linjer etc.

Å anbefale Syd Field, kan neppe skade. Å lese ham kan neppe gjøre noen dårligere. Om du bare leser overfladisk, er det mange tips og huskeknagger.

Written by Vidar Kvalshaug

11.05.10 at 15:33

Publisert i Uncategorized

Bikkjene får åpne det hele ved Sinclair Kro

with 4 comments

I går kveld satt jeg og bladde i arkivet, det vil si at jeg tok bøker ut av hylla og kikket i margene og de blanke arkene bak der jeg har notert saker og ting.

I en av de beste bøkene jeg leste i fjor, novellesamlingen «Knockemstiff» av Dnald Ray Pollock http://blog.oregonlive.com/books/2008/03/book_review_knockemstiff.html var det notert en setning. Hvor kom den fra?

Det sto: «den urolige søvnen hos bikkjer som drømmer at de jager noe».

Nettopp. Når alt annet er prøvd, har man alltid bikkjene. Hunder har alltid fascinert meg og vært med i litteraturen min. I romanen «Trampolineland» er det ingen bikkjer, men det forhindrer meg ikke å bruke et bilde. Litt bearbeidelse av denne, og den kan inngå i en ny åpningssetning. Åpningen skal nemlig flyttes, fra en barndomsscene til et annet sted.

«Han kan kanskje starte underveis, på veien?» undret redaktøren min på sitt stille, overbevisende. Klart, sa jeg. Etter å ha tenkt over det, virker det riktig. Romanen får starte på parkeringsplassen utenfor den legendariske Sinclair Kro på Kvam i Gudbrandsdalen.

Written by Vidar Kvalshaug

09.05.10 at 05:44

Publisert i Uncategorized

Les de andre, go south

leave a comment »

Hva skal jeg lese for å skrive bedre? Det er et ganske vanlig spørsmål å få. Svaret er mangslungent. Markedet svømmes over av litterære mirakelkurer, hvordan-lykkes-bøker og annet fanteri.

Jeg pleier å svare: les andre. Les noveller, de er ekstrakter der det minste juks og slurv blir oppdaget. Se hva slags stemme forfatteren benytter, studer karakterene, plukk dem gjerne fra hverandre og skriv ned hva slags egenskaper de blir tillagt. Legg merke til dialogen. Hvem fører ordet, hvordan er maktforholdene i ordet, hvor mye lades hver samtale? Hva ligger under? Se etter skiftene i stemning og hendelser. Hvordan bygges det opp mot klimaks? Hva slags forvarsler fikk du?

Listen med spørsmål er endeløs.

Når det kommer til konkrete tips, sier jeg som John Hiatt, «Go South».

Denne flotte serien, «New Stories From The South», begynte i ca 1986 og er en årlig antologi redigert av Shannon Ravenel, legendarisk redaktør hos Algonquin Books. Bøkene er store pocketer, det vil si at det er rikelig plass til notater i margene, og helt på slutten vil bidragsyterne gi deg en pekepinn på hva de har ment, hvordan denne novellen kom til live gjennom et halvsides lite skrivestykke til leseren.

Senere i mai skal jeg anbefale en ordentlig «fagbok» i det å stable sammen en roman, men tygg litt på om du kke skal kjøpe en eller to av disse bøkene hvis du har ambisjoner. Bøkene finnes på amazon.com, kanskje også på Tronsmo vis de har et par kopier inne.

Hvis du ikke leser godt nok engelsk, skaff deg en av de norske novelleantologiene, for eksempel denne http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Pocket/Utskrift

som er redigert av forfatteren Lars Mæhle. Plukk noe som fenger deg. Noveller er fine slik.

Har du noen «how-to-do-it»-tips?

Written by Vidar Kvalshaug

06.05.10 at 18:38

Publisert i Uncategorized

Dette arket bestemmer de neste månedene mine

with one comment

Her er notatene fra møtet med redaktøren. Inntil nå har det hvilt i lommeboka, fått knadd seg litt, men de blåhvite sannhetene er de samme. «Ømhet», står det ett sted, «stofflighet» et annet. «Poengtere farens varme i barndommen/bondingen» står det også, pluss ting som er nesten uleselige. Når du har arbeidet med en roman i snart ett år, aner du hvor de svake punktene er. Redaktøren i Gyldendal har tråkket på de fleste ømme tærne. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er dette de fleste forfattere ønsker seg?

«Trampolineland» skal tidligst ut i januar, men manus må være inne i september. Ikke bare inne, det må også være forbedret i henhold til dette arket. Av plikt kan det gro mye godt, men her skal det underveis skapes en lyst til å ville bøye romanpersonenen den ene eller andre veien. Jeg er et stearinlys som skal omskape meg sjøl til en rakett, selvantenne og prøve å ikke treffe noe på ferden ut i det fri, det som er over hustakene.

Ett stkkord liker jeg bedre enn de andre på arket. «Veien».

«Start på veien», står det.

Det betyr at romanen får et annet åpningssted enn først tenkt, noe som forrykker handlingen, men likevel: Det er noe med veier som får meg til å ville starte opp den skriverustne motoren igjen.

«Roads and other reasons», som John Starling sang.

Kanskje er det også en bedre tittel.

(Ingen klarer å ha bedre tittel på en skjønnlitterær bok i år enn Tina Åmodt. Hun kom nylig ut med «Anleggsprosa». De neste månedene er dette et lyspunkt også; denne romanen skal ikke ut før 2011.)

Written by Vidar Kvalshaug

05.05.10 at 19:12

Publisert i Uncategorized