Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Archive for november 2010

Farvel, bror forlagsbransje

with 7 comments

En ny vei er valgt, men det er den gamle, kjente grusveien. I dag sa jeg opp jobben som forlagsredaktør i Kagge etter tre og et halvt år.

Jeg går til egen skriving, til å anmelde skjønnlitteratur i Aftenposten på fast basis og til frilansvirksomhet (folk som driver med såkalt branding, har sagt at det gjelder å prise seg ut ganske tidlig).

Årene i forlagsbransjen har vært morsomme og nyttige og en ganske annerledes erfaring. Forlaget mitt er nok fortsatt en villvekst i norsk bokflora, et annerledesforlag, og evnen til rask omstilling og tilpasning kommer godt med i denne bransjen de neste årene. Støyen omkring forlag og hva som er lure veivalg gjennom villnisset av kulturmoms, ebøker, bokhandlerframtid, kjedeinnkjøp, en svekket bokklubb, nettsalg, bokhandlerstøtte og andre rammebetingelser, er allerede i overkant. Og økende.

Hvor blir det av litteraturen i alt ståket om bransjen? Det er den jeg skal tilbake til nå. ”Maybe it’ s time we go back to the basics of love”, som Waylon og Willie synger i ”Lukenbach, Texas”.  Jeg var litteraturkritiker i Aftenposten fra 2000 til 2003, men anmelderiet/kritikken og plattformene den foregår på, er også i endring, og det skal bli spennende å være med på å utforme den gjennom de neste årene.

Og bror forlagsbransje? Den lever godt så lenge den ikke mister fokus på kjernevirksomheten. Å gi oss best mulig fortellinger fortalt på best mulig måte.

 

Written by Vidar Kvalshaug

18.11.10 at 21:17

Publisert i Uncategorized

Nervøs nå, nervøs.

leave a comment »

To timer med tro og tvil, kan være en oppsummering av en mørk vestlandskveld som ble enda mørkere av at befolkningen slo av lyset i et kvarter for å protestere mot nedleggelser av funksjoner ved sykehuset. Over tredve personer, blant dem to-tre menn, hadde møtt opp på Averøya for å høre om «Trampolineland».

Godt oppmøte på Averøy Folkebibliotek, bibliotekar Bodil Lillelien til høyre.

Jeg prøvde etter beste evne å fortelle om noe som ingen har lest ennå, men jeg hørte meg sjøl tvile på mye av det jeg sa om både triologi, at romanen er så godt som ferdig og at joa, jeg hadde fått det til.

Tro og tvil er det ennå. Høsten er en eneste stor reservasjon, men dette vil gripe inn i enda flere årstider.Forlaget drøyer sin tilbakemelding, og alle vi som er lett nevrotiske når manus er levert, veit veldig godt hva det betyr.

Det er ikke mer å si enn takk til de som møtte opp på biblioteket. Kanskje var dette den eneste framføringen av tekstbrokker og prat rundt fantasifosteret «Tramolineland». Eller så kommer det en telefon neste uke som kan sette litt vår inn i november.

Written by Vidar Kvalshaug

10.11.10 at 16:46

Publisert i Uncategorized

Landskap som levende modell

with one comment

Det finnes ildsjeler for den minste aktivitet og bevegelse der ute. Godt også at det finnes ildsjeler for de store. Merete B. Aae på Averøya brenner for littertur oppe i det forblåste, og torsdag er det full rulle på biblioteket. Jeg skal lese ett eller to utdrag fra romanen og bokbades av Merete B. Aae på biblioteket.

Skummelt, fordi romanen nå ligger og blir tygget på i forlaget og jeg sitter med følelsen av at absolutt alt kan skje, at alle utganger er like tenkelige. Skummelt, fordi det er hjemme.

«You can´t go home again», het Thomas Wolfes berømte roman, og det er like sant om da. Det er også et deltema i «Trampolineland», og spørsmålet vil komme opp: Skriver du om Averøya? Er det oss?

Svaret er et rungende ja og nei på samme tid. Jeg har benyttet et fysisk landskap jeg kjenner, men resten er jug. Det vil si; innerst inne håper jeg at de skal kjenne igjen en karakter eller to. Ikke fordi levende personer er skrevet inn i historien for å bli funnet av en oppvakt leser, men fordi man i alle fall får en opplevelse av å ha blitt lest.

Å sitte i et bibliotek blant ti tusen bøker og håpe å få sju timer av et fremmed menneske når boka kommer, er nesten å be om for mye. Så det holder om du er snill og møter opp torsdag kveld for å høre Merete B. Aae stille gode spørsmål. Selv vil jeg helst bare forsvinne inn blant reolene og bli borte.

Written by Vidar Kvalshaug

02.11.10 at 05:41

Publisert i Uncategorized