Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Archive for september 2010

Magien ved idealtid

with one comment

Henrik Langelands siste roman tar utgangspunkt i en nasjonal signaturepisode; Da Brå brakk staven i 1982. Dette er et effektivt grep.

Hva er det som gjør at forfattere gjerne tar fatt i den kollektive humkommelsen og bygger videre på den?

Gjenkjennelse?

Min erfaring som leser og skriver, er  at det skal mye mer til å skape stor litteratur ut av virkelighet og kollektive gulløyeblikk enn når man skaper slike betydelige scener selv, fra eget hode, som for eksempel en bestemt scene fra Roy Jacobsens «Seierherrene». Jeg snakker terrengløpet der formannen i fagforeninga ser at sønnen sakker akterut og derfor, midt under løpet, innfører IDEALTID.

Både Robert Walstad og faren Fridthjof i romanen «Trampolineland» er bare sånn passe interesserte i fotball, men jeg har valgt å bruke en bestemt fotballkamp, Norge -Brasil i VM 1998, og det er denne (lange ) scene jeg jobber med nå. Her er første kladd:

Hvor like kunne de bli, disse to som delte blod? Spørsmålet hadde ligget i utkanten av Roberts oppmerksomhet i elleve-tolv år, siden 1998. Han husket dagen som i går. Mens mange i Norge ville si at dette var et av deres livs bemerkelsesverdige øyeblikk, husket Robert dagen, et stykke ut i juni 1998, som dagen han oppdaget hvor forskjellig han var fra sin far. Det alene kunne frembrakt jubelscener, og Robert var en slik type den gangen, den dagen, han gulpet innpå øl, hevet hendene over hodet, dultet vennlig borti fremmede, ga folk klemmer og kysset vilt fremmede damer på munnen, noe som ble besvart med kyss, spytt og glede fordi det var en dag hvor ingen lignet på seg selv og neppe kom til å gjøre det siden.

Written by Vidar Kvalshaug

22.09.10 at 08:08

Publisert i Uncategorized

Lyst til å være vill og gæærn? Sats på denne mannen

leave a comment »

Hva med å ta et steg utenfor den opptråkkede stien i høst? Se nøye på denne mannen. Han heter Tormod Hagland og har noe å si deg i bøkene sine.

Tormod Haugland har ikke oppnådd noe kommersielt gjennombrudd, ennå. Det står i alle fall ikke på kvaliteten i forfatterskapet hans.

Haugland er «vestlandsforfatter» (whatever that is) og nikker til «vestlandslitteraturen» (whatever THAT is) gjennom hele forfatterskapet sitt, men har en twist av surralisme, overaskelsesmomenter og snurrigheter som gjør ham vital.

Jeg har fulgt ham siden debuten «Under» i 1994 og avsluttet  lesingen av den blodferske romanen «Romberg. Kvinner og kriminalitet» i går.

I helga skal vi snakke om denne under bokhallaisen som skjer i Oslo:

http://www.oslobokfestival.no/index.php?option=com_jebookuser&view=event_desc&eid=155&Itemid=54

Ta rådet nå. Kom deg til biblioteket. Tipset er å starte med romanene «Varmare» eller «Verd» eller hive seg på den lett tilgjengelige og naturalistiske historien i diktsamlingen «På øya».

Haugland er en mann det blir snakket mer om i framtida. Kombinasjonen av en tålmodig, solid backkatalog og nysgjerrig fornyelse, gjør ham spennende. Enn så lenge aspirerer han til å være «Forfatternes forfatter», det samme som Øystein Lønn, Kjell Askildsen og Per Pettersson var i mange år.  Haugland er på vei mot det nivået, om han ikke er der allerede. Helt sikkert er det at han treffes i Oslo lørdag kl 1530.

Kan du anbefale andre forfatterskap som er utenfor den opptråkkede stien? Som foreløpig er lest av for få mennesker?

(bildet er lånt fra Oktober Forlag)

Written by Vidar Kvalshaug

17.09.10 at 07:00

Publisert i Uncategorized

Klam sex i bøker, sa du?

leave a comment »

En dårlig, overdådig og svulstig sex-scene i en bok er ikke verre enn en dårlig, overdådig og svulstig servering av et kakestykke i samme bok.

Det er én sexscene i «Trampolineland», og jeg har tatt den med for at den har sin funksjon, ikke fordi den var opphissende å skrive. Scenen skal flytte Robert et visst sted, til et sted han ikke kan svare for seg når det (senere i boka) blir spurt. Scenen utgjør ikke mer enn en halvside. Dette er opptakten:

Hun forklarte ham veien, han snudde bilen, og da han trodde han hadde kjørt seg bort, at veien ikke gikk lenger, så han henne på trappa. Hun hadde forkleet fra sist og lange grønne gummihansker oppetter ermene. Robert pustet tungt og gikk ut av bilen.

Hun vagget foran ham til en annen del av huset, til kårenden og låste seg inn. Forkleet slet i knyttingen som lå trangt over de rause hoftene. Robert nølte litt, så seg omkring, på familiebildene i gangen og den dystre lampetten på et bord og tenkte at han burde satt bilen sin et annet og mer usynlig sted. Så gikk han inn i mørket, der hun hadde gått like før ham.

Written by Vidar Kvalshaug

15.09.10 at 10:50

Publisert i Uncategorized

Den banale feilen du blir blind for

with 6 comments

Jeg har revidert manuset et par ganger nå uten å oppdage det før i dag: Det er en mobiltelefon i handlingen. Javel, hva så? Året er ca 1987-88. Der ligger problemet.

«Og nå ringer du viltnemnda så jeg får høre. Formannen har traktor og henter dyret. Det er et ettersøk og dyret går til fellesen.»

Her sto det: «Arvid gikk fram mot ham med mobiltelefonen i en åpen hånd». Bort med den. En fasttelefon er heller ikke å forakte:

Fridtjof Walstad banket på døra til  enken som bodde der de hadde parkert. Hun var vant med jegere, visste hvem alle var og hun var glad for å låne bort telefonen og stilte seg i åpningen inn mot kjøkkenet for å lytte. Fridthjof fortalte hvem han var, hva som hadde skjedd, han sa takk og la på. Han la igjen en femkroning til enka, som repliserte at det var alt for mye, og i noen øyeblikk så Fridthjof Walstad ut til å være enig i det, men lot mynten ligge ved telefonapparatet, vendte seg motvillig rundt og slepte seg ut døra, ut i de første stikkene av høstsol.

Written by Vidar Kvalshaug

07.09.10 at 09:56

Publisert i Uncategorized

Ebok? Ikke stress, den kommer og blir et fint supplement

with 4 comments

Er blitt intervjuet i Klassekampen om e-bøker, lesing og framtida.

Her er intervjuet klippet ut. (link nederst)

Et elitefenomen, sier Vidar Kvalshaug om lesebrett. Forfatteren tror at papirbokas sterke posisjon gjør at bokbransjen ikke trenger å stresse med e-boklansering.

– Hører man på dem som snakker høyest om dette, både på twitter og i andre fora, så skulle man tro at lesebrett var noe som gjaldt alle. Men slik er det ikke. Det er bare en ørliten elite i Norge som har lesebrett, sier forfatter og redaktør i Kagge forlag Vidar Kvalshaug på spørsmål om hvorfor bokbransjen ennå ikke har fått særlig fart i e-bokutviklinga.

For der man i flere intervjuer i Klassekampen forrige uke har kunnet lese at norsk avisbransje på mange måter er i bevegelse mot lansering på lesebrett, lar den norske e-boklanseringen vente på seg. Uten at Vidar Kvalshaug lar seg stresse av den grunn.

– Det er fortsatt stor betalingsvilje i det norske bokmarkedet – boka har rett og slett en annen posisjon i norske leseres liv og hjem enn det løssalgsavisa har. Dessuten er det veldig gode statlige innkjøpsordninger på hardback-bøker, i tillegg til at det så langt er mangel på gode norske e-bokløsninger og mangel på lesebrett der ute.

Bestselgere på e-bok

For at massene skal få lesebrett, tror Kvalshaug man må se på hva som skjedde da parabolen ble folkeeie:

– Tallerkenen var nesten gratis mot binding til kanalpakker. Nå er de fleste vant til å betale for innhold. Hvis bokbransjen inngår samarbeid med en stor elektronikkprodusent, så burde det gå an å lage et folkelesebrett som blir billig og massespredt, mens man fortsatt betaler nok for bøkenes innhold, sier han.

Når det gjelder det framtidige e-bokmarkedet, tror Vidar Kvalshaug at det antakeligvis er visse utgivelser som blir berørt:

– Slik det er nå, tror jeg e-boka blir et fint supplement til vanlige bøker når den første interessebølgen har lagt seg. Jeg tror e-boka vil bli et boltrested for bestselgere og at den litterære litteraturen er best tjent med papir. Men tar e-bøkene likevel mer av markedet, vil det bare være bra. Storsalg av e-bøker øker først og fremst tilgjengelighet og interesse for lesing og litteratur. Det er ingen trussel.

– På hvilke enheter vil vi lese disse e-bøkene? Holder det å ha et lesebrett som kun kan brukes til bøker eller må man ha et anvendelig og smart brett?

– Dagens lesebrett er premature. Mulig iPad-en er kommet langt nok, men der vil ikke norske e-bøker, per i dag, slippe inn uten at vi gir slipp på alle de gode prinsippene som har gjort oss til et unikt bokland i verdenssammenheng. Å lese på brett som ikke tilbyr mer enn skannede boksider med svakt sidelys, har lite for seg. Smarte brett er nødt til å komme. Uten interaktivitet eller lesermedbestemmelse, har e-boka lite for seg, sier Kvalshaug som selv har en Sony som han bruker til å lese innsendte manus i stillingen som forlagsredaktør.

– Å lese noveller på iPhone er også bedre enn man skulle tro, sier novelleforfatteren og -entusiasten Kvalshaug.

– Hvor og hvordan kommer vi til å kjøpe e-bøkene?

– Selvsagt elektronisk, enten ved en applikasjon på brettet eller via en nettside. Og gjerne direkte fra forlagene på sikt for å unngå fordyrende mellomledd.

Kvaliteten fortsatt viktigst

Men uansett hvordan framtida blir, er Kvalshaug klar på at forfattere også i framtida gjør lurest i å skrive best mulig bøker. Og at forlags- og redaktørrollen derfor blir viktig også i fortsettelsen:

– Redaktøren blir enda viktigere enn før fordi det er kvalitetsinnhold som vinner, igjen og igjen.

– Men hva vil den nye teknologien gjøre med innholdet? Vil vi se nye sjangre, formater og nisjer?

– Gjerne det. Vi vil se at noen smartinger vil kunne hevde seg i nye formater, men til slutt er det alltid et spørsmål om verkenes kvalitet. Teknikk/plattform kommer ikke til å gjøre en svak bok bedre. Tvert imot vil det være mer nådeløst. Det er lettere å hoppe av når du har av-knapp og i utgangspunktet har betalt (for) lite for varen. Plattformen kan ikke i lengden skjule dårlig forfatterhåndverk.

Kvalshaug ser for seg at forfattere som i dag normalt blir refusert, kanskje vil prøve seg på egen hånd, og at mange vil falle gjennom.

– Skulle derimot brett bli en massesport i Norge også etter den første interessebølgen, kan det gi muligheter for såkalte «smale» sjangre, men dette er vanskelig å spå. Alt er prematurt på dette tidspunkt.

Blogger om roman

– I forbindelse med din kommende roman «Trampolineland» blogger du om selve skriveprosessen. Er dette noe vi vil se mer av i en kommende e-bokvirkelighet?

– Kanskje? Bloggingen er et supplement og et forsøk på å avromantisere litt av det så skrive: å få slått fast – med slegge! – at skriving handler om ordentlig og hardt arbeid. Men det er flere som leser bloggen enn bøkene mine.

– Men det høres morsomt ut å lese «Trampolineland» på et lesebrett der man samtidig kan hente fram og krysslese dine bloggposter om skriveprosessen. Er det slike virkemidler forfattere må nyttiggjøre seg av i framtida?

– Ja, kryssklipping kommer for fullt så sant brettene og momsordningene tillater det. Men ikke innen januar når «Trampolineland» kommer ut.

http://www.klassekampen.no/57895/article/item/null/-e-boka-trenger-tid

Written by Vidar Kvalshaug

01.09.10 at 07:02

Publisert i Uncategorized