Å ha en historie er alt #1
Å ha en historie er alt, men det hjelper med god teknikk når du skal skrive roman. Se hva Truman Capote gjør i annet kapittel av sin debutroman:
falling … Falling …FALLING!
Suggererende? Ja. Og misunnelsesverdig. Jeg får bilder i hodet av denne måten å skrive falling x 3 på. Capote visste nøyaktig hva han gjorde, hvordan det skulle virke.
Når jeg står fast eller ikke kommer i gang på noe vis, plukker jeg fram bøker, leser litt her og der og forsøker å finne noe å stoppe ved. Ofte er det forfatterens fortellerteknikk jeg blir stående å studere hvis ikke historien river meg med på side 147 i den gulryggede boka i den fjerde hylla, litt til høyre for midten.
Jeg tror alle forfattere i prosess med jevne mellom tviler på historien sin. Holder den? Hvem driver historien? Er karakterene synlige nok? Blir slutten for banal?
”Trampolineland” skal ut til høsten. Min tvil har hele tiden gått på historien, men så fikk jeg en annen smekk fra forlaget og den gjaldt hovedpersonen (se posten ”Jeg kjenner ikke Robert”).
Hva legger du mest vekt på når du leser? Når du skriver? Story eller språk?
Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND 
Dette er ikke enten – eller, men både og. Ihvertfall for meg. Storyen må være bra, men er den halvgod, kan den løftes av godt språk. Og omvendt; en meget god story kan kamuflere et noe dårligere språk.
Jan Sæterli
01.03.10 at 17:26
Språket betyr mye. Å bli dratt inn i et univers der du kjenner på rytme, klangbunn og atmosfære er veldig forførende.
Aslaug Holm
01.03.10 at 17:33
Uten en god story blir fint språk som å sminke et fugleskremsel.
Halvor
01.03.10 at 18:17
Det spørs hvordan du definerer en god story. Er det en ytre, spennende handling eller kan det være at språket og formen i seg selv klarer å gripe deg fordi det skildrer hvordan det er å være menneske?
Aslaug Holm
01.03.10 at 22:24