Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Bitene fra @heimflyttar og sosiale medier som ble en novelle

leave a comment »

Hvis du er på twitter, har du kanskje hørt om @heimflyttar. Han er tidlig i 50-årene, grå ved tinningene, akademiker som har flyttet hjem til sin fars hus ved en norsk fjord for å skrive bygdebok. Han er også forlatt. Dama dro. I profilen står det: «Når det gjeld erfaringar, har eg to: Ei Creedence-plate og ei som dro».

Dette var en karakter jeg skapte i 2010 for å forsøke å etablere en troverdig litterær karakter i et sosialt medie, og da jeg skrev novellene som denne uka ble utgitt som «Trampolineland», var det naturlig å implementere @heimflyttar. I novellen «Forskningsfri og publiseringsplikt» er det han som fører ordet. I novellen har jeg brukt et sted mellom 10 og 20 tweets. Noen står som de ble skrevet, andre er bygget litt ut eller endret noe på. Alt av notgater til denne novellen lå på nettet – jeg fant dem i twitterfeeden til @heimflyttar.

Javel, er dette et stunt for å få pr i sosiale medier?

Nei.  En troverdig karakter og troverdig fortellerstemme og en konflikt, er alt i en novelle. Du har uhyre liten plass og kort tid for å etablere et budskap og avsenderen av det. Twitters 140 tegn er det samme. Ofte er det rekyler fra fortida, fra henne som dro, fra einsemda der ved fjorden.  Fiksjonsfiguren @heimflyttar må skape en konflikt straks, både på twitter og i langnovellen. Twitter ble et fint sted for å utvikle karakteren, og jeg kommer muligens til å gjøre dette igjen, muligens med en annen karakter. Ikke minst er det alle følgerne (i skrivende øyeblikk 2256 følgere) som har styrt og skapt @heimflyttar, både ved å retweete ham, korrigere og gi negativ respons. Tusen takk til dere så langt.

Jeg måtte lage en historie for ham. Å sette sammen et utvalg tweets, holder ikke. Flere har spurt om man kan eller bør sende sine tweets til et forlag og få dem utgitt. Holder ikke, mener jeg. De krever dramatisering. Som tweets er de jo allerede utgitt og har trolig hatt mange flere lesere enn en novellesamling har. Tweets er onlinere og idéer som krever bearbeiding og en sammenheng å bli satt inn i. Noen ytterst få er kanskje et ferdig dikt, men det ligger i tweetnaturen at det blir brokker og biter som sendes ut.

I novellen lar jeg @heimflyttar sitte på verandaen og grue seg. Han skal gjøre et besøk i forbindelse med bygdeboka han skriver i permisjonen sin, men finner mer enn han venter, ting som griper direkte inn i hans eget liv. Disse tingene har jeg antydet i twitterfeeden med ujevne mellomrom. Nå føler jeg meg som en støvsugerselger, men når du driver med noveller, som nesten ingen kjøper, hadde det vært hyggelig om de som ville lese historien om @Heimflyttar faktisk kjøpe boka, enten som papirbok, ebok eller laster den ned (for bare 140 kr) via Gyldendals Kortlest-app i appstore (den koster 21)

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

26.04.12 kl. 09:17

Publisert i Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: