Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Knalldebut med usagt uhygge

with 2 comments

(Anmeldelse publisert i Aftenposten 4. september 2011)

Demian Vitanza

URAK

Aschehoug

Jeg tror jeg har lest årets beste og farligste debutant

De fleste bøker som kommer ut på skikkelige forlag, holder mål. Noen er ordinære, men vi som bokland har råd til å utvikle forfatterskap. Bare sjelden dukker det opp debutanter som tar strupetak fra første setning – og holder. Demian Vitanza er en slik.

Skogen. Markus er frifunnet, men kan aldri bli helt fri. Markus bor i en sjaber hytte i skogen og får besøk av sin bror, advokaten, som prøver å få ham til å vende tilbake til byen, et normalt liv og oppta kontakten med datteren Anne. Noe grusomt har skjedd. Leseren aner det tidlig, og med forbrytelsen i bakhodet er jeg forbløffet etter den første av bokens tre deler:

Hvordan klarer Demian Vitanza få meg som leser til å ha sympati med overgripere? Han bruker ingen billige triks, bløffer ikke. Han skildrer på en måte som driver handlingen frem uten forskjønning,  sier heller for lite enn for mye og lar retningen bli til i et samspill med leseren. Dette er litterær tekst på sitt beste.

Regnfrakken. Markus er ikke alene i skogen. En eldre mann i en slitt, gul regnfrakk dukker opp. Han leier på en hund og minner mest om Mefisto-figuren fra både myten om den onde og fra Faust. Husker jeg riktig, hadde Faust-skikkelsen  i filmen O´ brother where art thou? en gul hund. Gul regnfrakk, gul hund – leker forfatteren med oss her?

I del to møter vi Bård og datteren Victoria på tur ut i skogen med en bobil. Noe er muligens i ferd med å skje mellom dem. Demian Vitanza slipper ikke taket selv der det virker trygt og trivielt, men planter små kiler til skrekk. Språket er nøkternt. Han trenger ikke bruke banning eller voldseffekter. Alt det skumle er holdt utenfor linjene, men det ligger like under overflaten i både livene han forteller om. Spørsmålet blir: Når brister de og hva får dem til å bikke over?

Mannen i den gule regnfrakken tar over fortellerstemmen i bokens siste del, og det er fiffig, men ikke veldig uventet at han har opplevd mye av det samme som Markus og Bård. Den demoniske skikkelsen tar både bokens handling og egen gjerning enda lenger, men heller ikke han er ensidig eller stereotypt bygget som litterær figur.

Ousiderposisjonen. Demian Vitanza vil vise oss menneskelighet hos selv den mest fordømte og slipper det ut i passe doser. Han er på outsidernes side, men ikke entydig. Forfatteren viser frem deres begynnende galskap og avvik, men lar også mannen i den gule frakken vise både selvinnsikt og avsløre at han knapt kan reddes: «Kroppen er ikke ung lenger. Noen ganger er jeg usikker på om jeg fortsatt er et menneske, eller bare erindringen av meg selv: et forkrøplet minne som gradvis vannes ut av regnet. En mann sneier borti meg når han går forbi, merker meg knapt. Vanskelig å si hva man er, blant disse travle kroppene som går forbi uten å se. Byens blindhet. Jeg er bak det blinde.»

Årets debutant? Urak er altså det motsatte av å være rak. Bøyd, om du vil. Boken kunne like gjerne hete Mann i gul regnfrakk og være et demonsk søskenbarn av Jon Fosses stykke Jente i gul regnjakke. Romanen har også nikk til Edy Poppys første bok og andre litterære referanser, men de står ikke i veien.

Ikke mye bør stoppe Demian Vitanza nå. Han er halvt haldenser, halvt italiener. Han er en meget sterk kandidat til all slags debutantpriser og kan selge mange bøker. Kraften i denne debuten ligger likevel i teksten, i beherskelse og det han unnlater å si, men gir oss mulighet til å oppdage.

 

 

 

 

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

04.09.11 kl. 12:47

Publisert i Uncategorized

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Har dette blitt en ren anmelderblogg nå? Må innrømme at jeg var mer begeistret over innholdet når du gråt dine bitre tårer over forfatteryrkets mange avgrunner. Romantankene fullstendig lagt på is eller er det sjanse for at du atter en gang blåser liv i Robert?

    olioph

    07.09.11 at 11:45

    • Neida, men jeg legger ut enkelte anmeldelser og det skjer mer på bokfronten fremover. Innlegg i morgen.

      Vidar Kvalshaug

      18.09.11 at 16:07


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: