Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Tenker stort nok i gedigen roman

leave a comment »

Publisert i Aftenposten januar 2011

JOHN ERIK RILEY

«Heimdal, California»

Roman, Tiden.

Den store beretningen om Norge møter kjærlighet, frykt, terror, fall og gjenreisning og blir den største fortellingen er skrevet på norsk i min levetid[i]

Det nye alvoret har vært på vei inn en stund. Vi har sett det ved en begynnende religiøs og alternativ bølge og ved evnen til å ta blodig alvor på alvor, for eksempel hvordan nyhøyresiden kan og vil debattere vår deltakelse i Afghanistan.

I 2010 kom det igjen en inderlighet i litteraturen som ikke var styrt av saksromantikk, men av hjertet, så enkelt. Hjertet og de enorme følelsene som slår inn over livets steinete strender. Dette sammenfalt med at Erlend Loe ble kritisert sønder og sammen av to litteraturvitere i Klassekampen og alt har den siste tiden ligget til rette for en roman av et stort nok kaliber.

John Erik Rileys hovedperson tilhører «…en generasjon som snart kom til å bryte gjennom muren av dekadanse og kynisme, og forandre Norge til det bedre» og deltar i diskusjoner der «all kritikk ble uttrykt med alvor og varme, ikke ulik en diskusjon mellom to ektefeller som virkelig elsker hverandre.» Alvoret og ambisjonene tiltaler meg og gjør boken til et must-read, for å si det på rileysk.

Ideologi for vår tid. Balder Mehamn er stjernekokk får vi vite i bokens første portrettintervju, en effektiv introduksjon av denne mangenavnede og tokulturelle hovedpersonen. Tiden er inne for hans økofilosofi kulinarismen og når den 873 sider store romanen åpner med Balder Mehamns fall, skal vi i bli med ham tilbake i tid, til et California som hadde flere konkurrerende militante økologigrupperinger. Balder, som før het både Isak Strom og Erik Riley, var ektefødt barn av posthippiebevegelsen The Gaia Militia.

Store romanverk benytter metaforer på det nivået Riley gjør. En kan bytte ut The Gaia Militia med AKP (m-l) og lese boken som en roman om et Norge som er i ferd med å løsrive seg fra sosialdemokratiets tak. En kan lese det uetiske selskapet Kalifornia Krabs som et slags Røkke-eventyr i Alaska. Riley smører lag på lag med skarp politisk observasjon, kritikk, satire på både norsk, engelsk og norskengelsk. At han har klart å få plass til kjærligheten ved siden av paranoiaen i «Heimdal, California», er dyktig gjort, selv om flere må falle for å plukke hverandre opp i svevet. Balder Mehamns store eks-kjærlighet Cordelia kommer til orde i boken gjennom eposter og blogger.

Vi skal følge Cordelias vei inn i besettelse, fantasi, avhengiget og annen undergang mens Balder nøster opp livet sitt. Vi møter det nærmeste han kommer en venn, den irakskadde Crazy Dave fra Heimdal og en rekke kjente norske filosofer, kjendiser og skarvleklasseikoner.

Danse etter notene. Sangtekster fra Rileys rock- og indie-rettede musikkbibliotek, innbilte chatutvekslinger, diktede wikipediaopplysninger, ordlister, en drøss med svarthvittfortografier med varierende kvalitet og en adapsjon av webspråk og brukergrensesnitt, er blant godteriene i posen. John Erik Rileys monotone refrenger og ordlek gjennom boken, kan synes unødig, men med godvilje kan de leses sammenhengende som en historie i historien.

Godviljen kommer av seg selv når du blir vant til notene. De 120 siste sidene er noter og leseren må holde seg med to bokmerker, for mye av snadderet ligger i notene som bygger ut historien.

Innvandrerromanen. Balder Mehamn er innvandrer til nasjonen Norge i 1997. Balder Mehamn har reist fra småbyen Heimdal i California og vet noe om å leve på siden av USA og på siden av normalen i et proteksjonistisk, konserverende samfunn med et type- og navnegalleri som kunne vært hentet fra brødrene Coen-filmen «Fargo»

Forfatterens tokulturelle bakgrunn kommer til sin rett. Man må kanskje komme utenfra for å se Norge med det rettet blikket slik regissør Colin Nutley har sett Sverige gjennom en rekke flmer. Balder er selv et storøyd barn som kommer til denne merkelige byen og skal vende tilbake til Heimdal i romanens mektige, apokalyptiske slutt. Her har han tatt den norske utenforskapen, de særnorske strukturene og mentaliteten på kornet – og hei, det er jo nasjonen Norge han beskriver gjennom småbylinsen.

Great American… John Erik Riley er opptatt av den store amerikanske romanen. Også den har sin oppskrift. En familie plasseres i samtiden og kaster blikk både rundt seg og bakover og opplever minst én episode eller person i handlingen som skal snu tilværelsen for dem. I Rileys roman heter han Steve og er gjest ved det autentiske norske pensjonatet Ålt Gålt som familien driver. Riley kunne spart seg å nevne gjesten Steves etternavn, men ellers er det ikke mye for meget her.

For en ebok denne insisterende og overbevisende romanen kommer til å bli når ebokformatet kan utnyttes fullt ut! Her finnes muligheter for musikk, youtube, leksikale godbiter og alle slags søkbare opplevelser. Da vil den også bli et suverent oppslagsverk om vår tid, for vår tid og våre etterfølgere.

[i] Formuleringen slo meg nokså tidlig i lesingen og gjennom en intens uke med denne romanen nærmest lette jeg etter svakheter som kunne jekke den ned. Da lesingen var over, sto den bare sterkere. Går det an å beundre og elske andre romaner og novellesamlinger etter dette? Selvsagt. Denne romanen er unik. Det kommer ingen flere som denne.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

08.07.11 kl. 10:59

Publisert i Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: