Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Hadde du emissærer? Ikke på døra, men på beina?

leave a comment »

I forrige post snakket jeg om å legge inn troverdige syttitallsdetaljer i romanen. I dag kom jeg til å tenke på noe jeg hadde da, men aldri har sett siden. Emissærer. Ikke de som kom på dørene for misjonen, det var nok av dem også på nordvestlandet, men svarte sko med gummisåle og glidelås oppe på skoen, fra midt på tærne til ankelen, eventuelt på siden.Jjeg husker ikke Kanskje hadde de et annet navn der du bodde? Kanskje var det en lokal skofabrkk i Møre og Romsdal? Jeg veit ikke, men skulle så gjerne ha sett bilde av et par slike igjen – og ikke minst eid et par i størrelse 43.

Skjønner du hvilke sko det er snakk om og har du mer informasjon som kan hjelpe videre, ikke nøl med å legge igjen en posting.

Her er avsnittet med både tidsriktig tapet(legging) og emissærer.

Hun forsøkte å lage aktiviteter med bare ham, som for eksempel da de sammen la ny tapet i gangen. Grete så at Robert ikke likte de store blomstene som skulle slynge seg opp veggene, men gult, oransje og litt lett grønt ville friske opp i den lysfattige gangen og hun prøvde å la det være en lek, ikke en aktivitet som alt for tidlig skulle gjøre ham til mannen i huset. Slike dager kom tidsnok. Hun følte hun lykkes med tapetiseringen. Robert gikk og kjente på skjøtene og satte nesen mot blomstene for å lukte limet i dagevis etterpå.

«Det er godt hode på gutten,» sa klasseforstanderen i samtaletimen. Utenom disse timene, snakket ikke lærerne om kollegers barn.

«Robert er en følsom gutt,» sa brødrene hennes på et vis som virket avtalt på forhånd. Var de bekymret for ham? For dem alle tre som var så mye alene i huset?

Følsom. Når hun gjentok det halvhøyt, mens sigarettrøyken steg mot taket på utbygget, mens hun ventet på at Anne skulle komme seg i skoene og mens det ble kastet noe opp i familiens gamle trillebår nord for huset, hørtes det ut som en anklage.

«Ta på deg emissærene», ropte hun inn i huset for å lokke Anne ut, for Anne var av natur livredd for å prøve noe hun ikke fikk helt og holdent til, og skolisser var ennå en plage.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

03.10.10 kl. 20:08

Publisert i Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: