Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Einar er en vanlig fyr, kun det

with one comment

Dagens arbeide har bestått av en del dialog jeg ikke skal bry dere med ennå, men den raskeste operasjonen var også den som tok lengst tid. I boka er det en barndomskjenning av Robert. Denne fyren heter Togge. Han har hatt med navnet siden første utkast, men jeg har bare likt det sånn passe.

Jeg liker at litterære karakterer har mest mulig normale navn hvis ikke navnet skal brukes til å karakterisere vedkommende. (For eksempel kan ikke Holden Caulfield, Owen Meaney eller Huckleberry Finn være helt som oss andre – forfatterne har indikert det med navnevalgene)

Togge er ikke spesiell. Han er en av dem fra skolen som ble værende hjemme. Da jeg hørte redaktøren min si navnet hans høyt, bestemte jeg meg for å finne noe mindre fancypancy. Det er ingen grunn til at han skal ha det klengenavnet.

I dag fant jeg en episode tidlig i boka med en som heter Einar. Vi møter Einar som barn og Togge som voksen. Jeg slo sammen disse personene. Nå heter han Einar. Navnet skal ikke stå i veien.

Hva er de beste og verste navnene du har sett romanfigurer ha?

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

17.08.10 kl. 10:44

Publisert i Uncategorized

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Verste: Gunnar Syverud (min ektemanns navn!) i en krim av Kjersti Scheen. Spooky!

    Beste: Melker Melkerson i Astrid Lindgrens «Vi på Saltkråkan». Min barnsoms antihelt (og fremdeles!)

    Dagne Nordli

    17.08.10 at 14:38


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: