Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

En ny start på Kvam i Gudbrandsdalen

with 4 comments

Åpningen begynner å sette seg. Redaktøren nevnte på sitt lune vis at romanen burde åpne et annet sted enn den gjorde. Jeg hadde i et tidlig utkast satt åpningen til veien.

«Hva om vi åpner langs veien, når Robert er underveis?», spurte jeg.

«Langs veien er fint», sa han.

Nå åpner romanen langs europaveien ved Kvam i Gudbrandsdalen, et sted som alltid fikk meg til å lure på hvordan folk levde mellom slike dalsider med alle trailerne som durte forbi. På Sinclair Kro smakte jeg pizza for aller første gang. Kvam er fortsatt en målestein for «halvveis» når jeg kjører til Nordvestlandet. Kvam er helt sikkert storveis, som er langt mer enn halvveis, og det er på Kvam romanen åpner:

Regnet har falt kun på den ene siden av veien. Ruta er full av små dråper etter det raske, harde sommerregnet som forsvant før han rakk å våkne i forsetet. Dalen har ristet av seg det den hadde på skuldrene og lufta er klar.

Robert går ut til den gule midtstripa for å se om det virkelig er tilfelle. Han blir stående i hjertet av den stille veikrobygda og se nordover, forbi Mors Kro på venstre side, kirka på høyre. Veien er en mark som ikke har klart å slepe bakenden etter seg, men ligger strukket og dratt mellom fjellene, parallelt med elva. Den er full av skrammer, sår og lappemerker etter ny asfalt, men den er også våt på høyre side lenger oppe, kun på høyre side. Forsiktig setter han skoen over på den andre siden av gulstreken, og det er å gå inn i en annen verden.

Bak ham basker en trailer med luftbremsene og drar seg brysk gjennom femtisonen. Den sukker foran fotgjengerfeltet nede ved caravanforhandleren det kommer en gutt på en gul sykkel med en mor halsende etter seg. Moren bærer en stor, blå rull som ligger på tvers over armene hennes. Gutten på den gule sykkelen varsler bred last på fortauet.

Robert rykker inn til veikanten og kjenner traileren passere. Regnet slår opp i høyre skvettlapp som er merket med Wilco. Da han var liten, sto det Narkö bak på trailerne. Han fikk aldri med seg nummerne på de få vogntogene som kjørte forbi der han bodde. En trailer var så mye, så mange inntrykk, på et slik stille sted. Store, fremmede bokstaver på kassene, knirkingene i koblingene, olje, svart lukt og støv og det deilige vindjaget i ansiktet. Det er noen år og mil siden.

Gutten og moren hans er på høyde med bensinstasjonen. Mor og sønn ser på hverandre og bestemmer seg for å gå inn. Gutten holder i styret til knokene hvitner. Moren snakker til ham flere ganger, men må sette rullen fra seg mot veggen, bøye seg ned og løsne hendene som hvitner om styret. Det er noe forpint over måten han går på, i løpet av de få meterne bort til trappa skotter han til alle kanter og bak til sykkelen, sleper seg motvillig i mer oppreist stilling og rister med armene, som en knute som forsøker å løse seg selv opp. Guttungen har vide jeans, hettejakke med motiv og en klokke som slenger rundt håndleddet. Han kan være 11-12 år, anslår Robert, men han går allerede som om han er klar til å legge på sprang. Det er noe Robert kjenner så alt for godt igjen.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

14.08.10 kl. 04:28

Publisert i Uncategorized

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Dette synes jeg er strålende. Levende fortalt. (Og jeg har forøvrig nettopp kjørt gjennom Kvam selv – sørfra og nordfra).

    Tom Egeland

    14.08.10 at 08:12

  2. Takk, Tom.
    Kvam er magisk i mitt liv. Fint å høre at flere legger merke til denne femtisona.

    Vidar Kvalshaug

    14.08.10 at 08:27

  3. Jeg kikket etter gamlehuset til Ingar Sletten Kolloen – som visstnok skulle være et samlingspunkt i bygda – men oppdaget ikke noe hus med stor trapp og greier. Men det ligger kanskje ikke langs E6.

    Tom Egeland

    14.08.10 at 11:52

  4. Spennende åpning, får lyst til å lese mer. Det ligger noe under her som bærer bud om noe, et oppgjør som står for døra?

    Leif Østli

    15.08.10 at 05:09


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: