Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Får kick av debutanter som kicker

with 3 comments

Jeg får kick av gode debutanter, blir rett og slett glad av førstegangsreisende som velger en annen rute enn det vanlige tråkket. Maria Børjas «Voksenting» er en slik denne våren. «Anleggsprosa» av Tina Åmodt er definitivt en slik. 2010 tegner til å bli et debutantår av de sjeldne.

Stykkene i romanen «Anleggsprosa» går i jevn dur uten store dramatiske høydepunkter, de kjeder seg i hverandre som, som..? Tja. Hverdager?

Tina Åmodt har levert en habil debut, ingen tvil om det. Jeg sier meg enig med Dagbladets Catherine Krøger og mangt hun sier i sin anmeldelse http://tinyurl.com/2wuotl6

Alle forfattere vil pirke i anmelderes lesing, uansett hvor gode de måtte være. Cathrine Krøger er, som hun skal være, en omdiskutert anmelder. I sin lesing av Tina Åmodt har hun funnet noe som ikke er i boka, nemlig en såkalt overraskende vri:

…Og Åmodt har lagt inn en overraskende og snedig vri. Først et stykke ut i boka kommer; «Jeg sitter sammensunket på stolen med flassende neglelakk». Forskalingssnekkeren er med andre ord kvinne — i et så mannsdominert yrke at jeg tok det som en selvfølge at det var mann.

Allerede på side 11 får vi vite at fortelleren en morgen satt på huk og tisset. På side 34 opplyser fortellerstemmen at «De gangene vi er på samme område hilser vi på hverandre som menn»

Dette er ikke skrevet for å disse kritikeren Catherine Krøger, men for å minne om hvor viktig hver eneste setning, opplysning og observasjon er og skal være i en så nedhugget tekst. Du skal sannelig ikke se bort fra at det Catherine Krøger har gjort, å lage sin egen historie i historien, også er en fruktbar måte å lese skjønnlitteratur på.

Har du lest noen gode debutanter i år? Noen ikke fullt så gode? Del i kommentarfeltet.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

15.05.10 kl. 05:36

Publisert i Uncategorized

3 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Jeg synes i tillegg at Kathrine Nedrejords roman «Transitt» vitner om begynnelsen på et godt forfatterskap.

    Silje

    15.05.10 at 07:34

  2. Kan bare si meg enig i både dette med å lese nøye lage egne historier. Aner ikke hvor mange ganger jeg har lest Herbjørg Wassmos Tora-trilogi, men vi snakker nok snart 20 minst………. oppdager stadig nye ting i de bøkene. Småting som tilsynelatende er uviktig…..eller er det kanskje bare ett resultat av min egenspunnede historie i hodet ? Hvem vet, men uansett…… Fantastiske bøker 😉
    Så jeg er helt med på kommentarene dine her, ja 😉

    Lena

    15.05.10 at 08:14

  3. Det meste stemmer med denne boken. Omslaget er lekkert utført. Tina Åmodt innehar en litterær stemme og nerve som jeg sjelden leser av unge norske forfattere om dagen. Denne vil stå seg lenge og jeg vil være veldig kritisk hvis denne ikke når helt opp til Tarjei Vesaas’ debutantpris, men det har jo skjedd før med Leikvoll og Knausgård…


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: