Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Bikkjene får åpne det hele ved Sinclair Kro

with 4 comments

I går kveld satt jeg og bladde i arkivet, det vil si at jeg tok bøker ut av hylla og kikket i margene og de blanke arkene bak der jeg har notert saker og ting.

I en av de beste bøkene jeg leste i fjor, novellesamlingen «Knockemstiff» av Dnald Ray Pollock http://blog.oregonlive.com/books/2008/03/book_review_knockemstiff.html var det notert en setning. Hvor kom den fra?

Det sto: «den urolige søvnen hos bikkjer som drømmer at de jager noe».

Nettopp. Når alt annet er prøvd, har man alltid bikkjene. Hunder har alltid fascinert meg og vært med i litteraturen min. I romanen «Trampolineland» er det ingen bikkjer, men det forhindrer meg ikke å bruke et bilde. Litt bearbeidelse av denne, og den kan inngå i en ny åpningssetning. Åpningen skal nemlig flyttes, fra en barndomsscene til et annet sted.

«Han kan kanskje starte underveis, på veien?» undret redaktøren min på sitt stille, overbevisende. Klart, sa jeg. Etter å ha tenkt over det, virker det riktig. Romanen får starte på parkeringsplassen utenfor den legendariske Sinclair Kro på Kvam i Gudbrandsdalen.

Reklamer

Written by Vidar Kvalshaug

09.05.10 kl. 05:44

Publisert i Uncategorized

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Veikroer bør det i det hele tatt bli mer av i norsk litteratur. På stående fot kan jeg ikke huske en annen krobruk enn den av Cinderella i avslutningen av Sofies verden, og da som noe symbolsk, en inngangsport til en magisk verden, noe sånt. Svendsens catering burde jeg sikkert lese og Knausgårds bruk av den lokale bensinstasjonen i MK3 er fin, beslektede temaer der, men hva mer finnes det? Hmm, ser for meg at Kvalshaug kan være den som har skrevet om dette tidligere…

    Filip

    09.05.10 at 06:38

    • Jeg vil peke på Lars Myttings «Hestekrefter» og i den nye romanen «Vårofferet», bruker han en thairestaurant i Messingdalen (med flipperspill!)
      Jeg setter en kasse ferdigblanda karsk på at Levi Henriksen har minst én veikro, taverna, etc i hver bok, jeg har dem ikke for hånden akkurat nå. Jeg får ta på meg å skrive novellen «Veikro i enden av veien», men veikrolitteratur er en balanseøvelse, aner det meg. For mye buskis, for mange tannløse tullinger og pickuper på parkeringsplassen kan ødelegge. Og slike som er så fristende!
      Kevin Canty, en glimrende novellist og siden romanforfatter, hadde en honkytonk i en av sine første novellesamlinger. En honkytonk er mer dansested, men jeg falt slik for skriften på vinduet på denne litterære honkytonken: «Drink, dance and romance since 1972»

      Vidar Kvalshaug

      09.05.10 at 06:53

  2. Jeg er nesten sikker på at Ambjørnsen har nevnt veikro ved flere tilfeller, blant annet i Hvite niggere og trilogien om Elling samt at det vel er veikro på tysk i hans krim fra Hamburgområdet.

    Terje Storsanden

    09.05.10 at 09:39

  3. Lars Mytting hadde jeg i bakhodet, ja, men han har jeg ikke lest. Og Levi Henriksen er en av the usual suspects her. Unge folk som Jannicke Evelid (hvor ble det av henne?) og Tiger Garte (ikke lest) har kanskje også sneiet innom en kro mellom kjørerundene sine. Det er jo en gammel problemstilling som dukker opp her, det at så få norske forfattere har lappen, og mangler erfaring fra landeveien. Finnes det egentlig en norsk roadmovie i bokform? Jeg følger for dårlig med i samtidslitteraturen til å gi noe svar, har lest lite skittenrealisme og beslektede sjangre de siste åra (men Trampolineland skal jeg jaggu lese). Ingen tvil om at potensialet finnes, naturen, veiene, avstanden. Og da er kroa der som det naturlige samlingspunktet. Er det ikke litt ironisk at mange norske forfattere har vært nettopp på et sånt sted (i Bø), og sikkert opplevd dette som noe eksotisk, ugjennomtrengelig, ubegripelig… Tenkte også på motellet, og da er det Sam Shepard og Frode Grytten (?) som dukker opp i hodet mitt. Og amerikansk film, No country for old men – ja, det er jo opprinnelig fra en bok av sjefen sjøl, da. Uansett ligger det et reservoar i oss lesere her, fra bilturer på 70- og 80-tallet, smaken av karbonader med løk og ertestuing, suset av biler og klirring i bestikk som lydteppe, matos og røyklukt… Gullåre for en forfatter.

    Filip

    09.05.10 at 10:09


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: