Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Glimtet i en regnmorgen

with 3 comments

          

Noen ganger blir du så fornøyd med deg sjøl at du våkner av det.

I dag skulle det ikke mye til. Jeg var oppe før  flere av nettbrukerne hadde lagt seg. Regnet tappet mot verandaplankene. Kaffe med sukker, rett inn i manus. Denne morgenen var en planlagt transportetappe. Nærmere femten sider er revidert før dette skrives.

Jobben har bestått i å flytte tid (fra nåtid til fortid). Forsøker å være restrktiv med bruken av nåtid, det jager opp tempoet i tekster og må brukes med omhu. Jeg har strøket nesten en hel side tekst. Det var mange ord der, men det sto ikke mye som var viktig for handlingen eller karakterene. Folk gikk over golv, hentet kaffe. Slik som i livet. Og livet har ikke mye å gjøre i en roman når scenen uten en litterær belysning. Alt og alle må ha en funksjon

Jeg har noen fyllord, satt komma, byttet setningsstartene, forsøkt å ikke skrive ”sa hun” og ”sa han”, men variere. Akkurat slik læreren din kanskje understreket i stilene på ungdomsskolen. 

Så, på side 136, skvatt jeg. Tilgi selvnytelsen, men jeg syntes jeg hadde vært så heldig med dette første bildet at jeg må dele på bloggen. Det er spesielt gøy å finne ting du har glemt er der.

Målet er å klare ti sider til før ungene våkner.

Ferja lå som en feit svane i plaskene fra fjorden. Skiltet Ombordkøyring på signal er den eneste fargen som skinte, oransje og alarmerende. Skodda lå grå over fjelltoppene ute på øya, men Beate kunne se det var lysere ute i havet. Hun lurte på om Robert har stått her mange ganger og ventet på første ferje, om han ennå  kjente lukta av tjærebredde kaier, om han fortsatt kunne lagt seg på magen og sett etter småkrabber under kaikanten.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

31.03.10 kl. 05:02

Publisert i Uncategorized

3 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Bokstavrim i prosa binder setningen og setningene sammen på en tett, poetisk måte. Men det kan føre til, hva skal jeg si, pusteproblemer?

    bskog

    31.03.10 at 05:36

  2. Flyter fint, men jeg synes svane-bildet bryter med stilen i resten av avsnittet. Andre setning er fortsatt i nåtid, men det har du kanskje rettet allerede? Synes også det burde vært «hadde stått» istedenfor «har stått» i den siste setningen.

    Halvor

    31.03.10 at 06:05

  3. Nåtid kontra fortid. Har skrevet min første bok i nåtid, og det går unna, men jeg liker fortid bedre. Det gir rom for mer, synes jeg. Rom for ro, kanskje?

    uppsalahansen

    31.03.10 at 07:27


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: