Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Ett par, to daler, flere måter å se det på

with 4 comments

Robert og Beate har vært sammen i seks år. Ikke alle skjønner hvorfor. Er det meningen vi skal like henne? spurte redaktøren min og det ble omtalt posten 9.mars (se arkiv)

På vei vestover kjører Robert gjennom Gudbrandsdalen og ser hva rikdommen har gjort med landet hans.

Trampolinene sto der og sugde sol mens barna var på skolen, og nå i dimma mot en ny dag var de mørkeblå og hadde tatt noe av natta opp i seg. De hadde et hemmelig liv som bare en som kjørte forbi kunne tenke opp, som kun den ekstra oppmerksomme kunne ane, som bare en fremmedgjort kunne fascineres av. Når Robert begynte å se ut til sidene der dagslyset gradvis fikk tak, holdt de ham våken.

 

Beate skal også vestover. Hun skal se noe annet. I dag funderer jeg på om hun også skal kjøre Gudbandsdalen og se det samme, men oppfatte det totalt annerledes. Eller skal jeg sende henne opp Østerdalen i stedet?

Problemstillingen er om de er gjort forskjellige nok allerede, om jeg trenger denne siste understrekningen av forskjelligheten?

«Du får tid nok til å tenke/ når du drar som trubadur», sang min gamle venn Stein Ove Berg. Det gjør man sannelig ikke med en febersyk ettåring i huset, på fanget og delvis over tastaturet. Det ordner seg nok til i morgen tidlig.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

30.03.10 kl. 12:06

Publisert i Uncategorized

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. FInt innlegg! Og veldig fin første setning i utdraget!:) Gratulerer med stipend, Vidar! Vel unt, vel unt!

    Ruth

    30.03.10 at 12:12

  2. Flott start på av snittet! Synes at begge skulle dra gjennom Dalenes dal (der jeg har havnet…), men se helt forskjellige ting. Det synes for meg å være mer utfordrende å beskrive dette, enn å la de to dra i ulike dalfører. Lykke til!

    Jan Sæterli

    30.03.10 at 13:12

  3. Jeg skulle gjerne sett flere saftige roadkills av Gudbrandsdalen, jeg. Men så er jeg dundrende inhabil som lillehamring. Tenker samtidig at du kanskje har et nærere forhold til dalføret, som ligger på veien til barndomstraktene…

    Terje Storsanden

    30.03.10 at 14:28

  4. «som bare en fremmedgjort kunne fascineres av» liker det!
    kjenner meg igjen i den fremmedgjorte. Du gjorde dagen. Takk!

    anne mari flatset

    31.03.10 at 10:58


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: