Lære seg å ta på en kvinne

 En kjent norsk forfatters kone sa i en bordtale på 1990-tallet at ”XX (forfatteren) lærte meg å lese, jeg lærte ham å føle”. Det slo meg i magen. Så var jeg ikke alene.

Robert i romanen ”Trampolineland”, som ser ut til å bli utgitt til høsten, reiser hjem til øya si for å ta et oppgjør med faren. Andre saker kommer også opp. Han brenner blant annet etter å erobre noen, å nedlegge farens hjemmehjelp, can’ help it.

Jeg har forsøkt å si noe om hvordan enkelte kvinner oppdrar menn i de ”nære ting” eller, som en sa en gang, ”komme i kontakt med følelseslivet sitt”. Usj, ordene vokser som padder.

I dag får du et langt, kladdutdrag som jeg vurderer å ta inn i romanen ”Tramolineland”. Jeg er usikker på om det fungerer.

Hva synes du? Kommentér gjerne.

Lyst var det ikke. Lyst for ham var oppdrift. Lyst hadde kostet ham mye. Han måtte å lære å skille det fra tvangshandlinger og ting man gjorde for å fylle den andres forventning. Lyst var ikke noe man lærte på nordvestlandet på 1980-tallet, ikke da heller. Plikt, derimot. Beate hadde lært ham lyst og nytelse, å riste seg fri fra alle tankene på at han alene hadde ansvaret for en avslutning og et smil på hennes munn. Hennes lyst handlet om at han ga seg helt hen, opplyste hun, og det var fullstendig gresk for ham i begynnelsen til hun begynte å be ham assosiere. Robert Walstad satt der, på vei mot en solid voksenalder og assosierte smaker og lukter, det være seg små sandwicher av serrano, manchego og oliven hvor hun hadde pirket ut steinen eller det nye skyllemiddelet hun kjøpte til klærne. En vin fra et merkelig vinland, beskrivelser av hvor på kroppen hun strøk, og til slutt var han blitt så komfortabel med dette, forutsatt at det ikke gikk som en fortelling i hennes venninnekrets, at han lot henne stryke, at han uoppfordret sanset, assosierte og satte mer elegante og presise ord på sine opplevelser, for han var ikke satt lenger tilbake av pietismen og sin barndoms rådende «yte, siden nyte»-holdning. Han så det nyttet, så at de små fysiske og psykiske øvelsene gled over i hverandre og skapte en helhet.