Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Bare vente litt på sjelen

with one comment

Bare vente litt på sjelen

Hard helg igjen. Kinopremiere og forfatterforeningens årsmøte på dag, kveld og natt. Tre aktive unger, kirkebesøk, lunsjgjester med påfølgende bortebesøk. Midt i en tøff skriveperiode går alt dette også fordi jeg ikke lenger klør etter tastaturet.

For noen år siden trodde jeg at man måtte skrive hele tiden, men utsatte og utsatte til en stadig mørkere samvittighet. Nå vet jeg bedre. Å bli litt mer erfaren som forfatter, handler ikke bare om å redigere seg selv bedre, treffe mer presist enn før eller skille et påfunn fra en idé. Erfaring har gitt meg en tålmodighet og en idé om at ting ikke forsvinner over helga.

I dag morges fikk jeg betalt. Etter å ha levere tre barn i barnehagene, trasket i vårveien hjem, brygget en stor kanne kaffe, spilt musikk ganske lavt og ført pilen fram og tilbake i manus, kom det en klarhet over meg. Plutselig visste jeg hvor markøren skulle settes og hva som skulle sies.

Slike øyeblikk er pur lykke.

Veien dit har bestått av en hel del feiling, kaving og en utøylelig utålmodighet.

Denne morgenen har vær en god dag for romanen ”Trampolineland”.

I morgen kan det være borte.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

15.03.10 kl. 10:01

Publisert i Uncategorized

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Å vente på sjela ja,så fint å bli minnt på det. Kropp ,sjel og ånd har best av å halde lag 🙂

    MT

    30.01.11 at 09:57


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: