Vidar Kvalshaug TRAMPOLINELAND

Fortellingen om en roman som ble lagt bort og annen litteratur

Vann som tørker på en varm stein

with one comment

 

Bare å innrømme. Noen ganger skriver jeg lengre passasjer bare for å få brukt et bilde. Det er et privilegie jeg har, spesielt den første av 30 døgn med heldøgns jobbing med å få romanen ”Trampolineland” klar til levering like etter påske.

Disse første dagene skal jeg prøve ut, feile og ikke nekte meg noe. I daglige bloggoppdateringer får du et blikk inn i dette verkstedet, og du er velkommen til å kommentere, heie og bue.

En av fascinasjonene jeg har med meg fra barndommen, er å stikke hånda i vann og sette håndavtrykket på en varm stein. Jeg likte å se hvordan håndavtrykket forsvant. Kan gjenskape følelsen i langtidsminnet når som helst, men har det noe i litteratur å gjøre? Blir det presist nok? Kan ordene fra en fyr på 39 fange opp fascinasjonen til en gutt på ni?

Dette var det jeg fikk til i morgentimene. Det skal nokså sikkert revideres. Det eneste sikre denne første av skrivedagene er at alt kan bli bedre.

Lenger oppe er det en elv. Den går ned i fiskevannet, drikkevannet og ligger bortenfor et par av åsene. Elva er blitt dypere siden han og pappa gikk det første gang. Ikke som trærne som bare brer seg utover, men dypere. Mer sand har rent unna og de polerte steinene har begynt å synes. En dag skal han få gå dit alene og han skal skvette vann på de varme steinene i sola. Da vet han at vannet tørker inn og forsvinner, akkurat som lillesøsters fotavtrykk når hun går ut av badet og bort den mørke gangen med bare et håndkle rundt seg.

Advertisements

Written by Vidar Kvalshaug

08.03.10 kl. 09:06

Publisert i Uncategorized

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Bruk av metaforer er ikke enkelt. For meg skurrer det litt når du sammenlikner elva med trærne. Jeg ville kuttet litt her. Gått direkte fra «bortenfor (et par av – hvorfor et par av? … bedre med de nærmeste?) åsene» til «En dag skal han». Så lurer jeg på om ikke det kan bli mer sanselig at han i stedet for å vite at vannet tørker inn, at han faktisk ser det. Altså: «Han skal få stå og se at vannet tørker inn …»

    Den siste sammenlikningen er lillesøsterens fottrinn. Den er visuell og god, men jeg spør meg også hva du vil med dette? Ligger det noe i det at lillesøsteren går ut av badet med håndkle rundt seg? Står han og titter på henne? Hvorfor er gangen mørk? Det blir jo en kontrast til solskinnet som tørker vannet bort fra steinene.

    Til slutt lurer jeg selvsagt på hva du vil med dette bildet av sola som tørker bort vannet på de varme steinene. For det er jo et bilde i seg selv, regner jeg med. Har dette noe med minner eller opplevelser å gjøre? Noe som tydeliggjøres for så å langsomt forsvinne? Hvis det er slik, så blir det kanskje litt mye å lage et nytt bilde på det som allerede er et bilde?

    Jeg vet ikke om det er slike tilbakemeldinger du ønsker deg, men ønsker deg uansett lykke til med skrivinga. 🙂

    Jan Fongen

    08.03.10 at 10:01


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: