Slå plen eller legg igjen hodet i noe annet

Det skjer noe når jeg ikke gjør noe, det vil si gjør noe monotont som å slå plen, vaske opp, smøre en veranda. Min mor har mye plen. Historien hadde begynt i hodet før første lengde var unnagjort. Guttene kom løpende ned og ville slå plen, som gjengitt i åpningen. En ganske alminnelig situasjon i småbarnslivet. Jeg brukte denne vesle episoden og har gjort en twist på den. I løpet av et par dager er førsteutkastet ferdig.

Når du slår plen, rekker du å gå gjennom hele historien, vendingene, replikkene. Når du skriver, er det ikke altid at fingrene rekker å få med seg al hodet er fullt av.

Handler det om å skrive? I siste instans, ja. Det handler først og fremst om å tenke som en sm skriver og siden, når du skriver, tenke som du gjorde da du slo plen.

Her er åpningen:

 

Pappaaaaaaah!

Jeg slipper hendelen og lar Honda-klipperen ebbe ut, kakkene henger over boligfeltet noen sekunder.

Det er farlig for dere å være her, sier jeg

Ja, men pappaaaaaah

Ja, hva vil dere? Dere må gå og leke.

Pappaaah, da. Vi vil gjøre som deg.

Jeg tenker umiddelbart «det vil dere absolutt ikke», men sier ikke noe. Vi er enige om å vente å fortelle det til de er tolv-tretten år gamle.

About these ads